Valldal -> Lom

Det går helt enkelt ikke an å forklare hvor jævlig dagens etappe var, men vi prøver. Tente og tørre startet vi fra Valldal Kl. 08.15 for å rekke fergen over til Eidsdal. Derfra startet transportetappen i form av klatring, over "ei kneik" og ned Ørnevegen til Geiranger. Våte som bikkjer og uten tørt skift ble 2 timers utendørs ventetid litt vel.

Starten gikk kl 12.00, stive og iskalde satte vi kurs mot Dalsnibba. 1000 høydemeter senere satt Marius i tet, sammen med 19 andre. Kristoffer åpnet roligere og var noen minutter bak. Det ble målt 9 grader på fjellet og med pissregn i tillegg, var det ubeskrivelig kaldt. Marius fikk flashback fra Trondheim – Oslo, der det tok nesten 4 uker å få følelsen tilbake fingertuppene.
Når det kommer til bekledning eier vi ikke rutine, men vi tar lærdom.

Vi passerte gamle Strynefjellveien, flatt og nedover rullet vi mot Lom. Etter 10 mils bading kom Marius inn med førstepulja på tiden 2.45.27. Kristoffer satt i noen puljer lengre bak og kom inn 2.57.40.

Etter to tallerkener med ”Sjåk Power Soup”, ruslet vi til Lom sentrum for å kjøpe sælskinnsvotta. I følge innpakningen skal disse være waterproof, breathable og ha maximum grip performance. Nå kan været bare bli som det blir.

Vi har for øvrig ikke tatt noen bilder i dag, i fare for vannskader på kamera. Vi velger å runde av dette innlegget med et relativt harry sitat;

Smerte er bare feighet som forlater kroppen!