Lom -> Øvre Årdal

Kl 09.00 var vi i gang og begge brødrene satt godt med i hovedfeltet. På forhånd ble det vurdert om man skulle kjøre med korte eller lange hansker. Vi hadde plutselig glemt hvor jævlig det var dagen før.

Etter 4 mil kom første overraskelsesmomentet. Marius og to andre brøt ut av hovedfeltet for å ta igjen en første utbryter. Da teten halvsov fikk vi noen hundre meter. Evigunge Hansi fra Lauget ropte ”Nå kjøre’ me”, og det var akkurat det vi gjorde. Etter litt var utbryteren innen rekkevidde og vi ble fire. Det var to nordmenn og to belgiere som klinte til med temporulle og syrefest. Marius så for seg et såkalt TV-brudd i et ritt uten kameradekning – med andre ord meningsløst. Men det skulle vise seg at det ikke var så alt for dumt. Da motbakkene kom var Askautrud Junior frisk i tråkket og en av belgierne logget ut.

Etter ca 50 km luktet det K.O.M-kåring og nå kom O2-snapperne farlig fort bakfra. Vi ble tatt igjen og Marius og Hansi var nå nr. 5 og 6 over toppen. Over Sognefjellet på 1400 høydemeter, 4 grader og regn var det vanskelig å ikke bli slukt av ytterligere 6 mann som kom bakfra. Det ble spurtduell og Askautrud Junior kom inn som nr. 9, godt fornøyd.

Siden gjenstod ”bare” transportetappen på 3.5 mil fra Turtagrø, over fjellet og ned til Øvre Årdal. Vi tredde en poncho over skrotten, fikk på oss noe tørt og etter en par-trehundre floker hadde vi antydninger til følelser i hendene. Med 39-27 som utveksling er det ingen vei utenom styrketråkk i slike motbakker. Med drittvær, motvind og få eller ingen varmegrader gjør det vondt etter et ritt. Heldigvis var vi i godt selskap med gutta fra Norefjell; Sondre, Håvard og Eirik samt Team Fargeglede representert av Knut.

Vi har ingen bilder fra dagens etappe heller, dette grunnet faren for frostskade på kamera. En kort oppsummering følger;

Dette er noe av det dummeste vi har vært med på.